Jeg ligger noen blogginnlegg bak skjema, men det er mest fordi jeg ikke har kommet meg i gang i det siste. Jeg hadde tenkt å skrive en lang post om årets happening, nemlig eldstedatters konfirmasjon, og så har jeg liksom aldri tid til det og dermed har det bare stoppet helt opp. Nå er det gått noen uker, og inntrykkene har lagt seg litt, og derfor tenker jeg at jeg nøyer meg med en mye mer kortfattet versjon.
Jeg husker min egen konfirmasjon veldig godt. Jeg husker at mor sydde det siste på bunaden min og fikk montert den i siste liten. Huset skulle vaskes, maten skulle lages og vi var i sving fra morgen til kveld. Dagen kom og huset var fullt (for selv om det var et våningshus, så var det jo ikke hver dag vi hadde 40-50 stykker til middag), og jeg følte meg veldig sett av alle. Mitt ønske for dette årets høytidsdag var at det skulle bli samme følelse for min datter.
Bunaden ble ferdig i august, og selv om jeg broderte skjørt og veske selv, og kjøpte ferdig klipt vest på Husfliden hadde jeg ikke klart det uten hjelp fra min mors venninne, Marit. Hun og jeg brukte dn hel dag på å få sydd sammen vesten og montere vesken. Deretter brukte vi dag to på å montere, og da den likevel ikke ble perfekt, så tok Marit den med seg hjem og gjorde et forsøk til. Den ble til slutt veldig fin, og jeg er så takknemlig for all hjelpen jeg fikk. Jeg sydde bunadskjorte selv også. Jeg hadde ikke gjort det før, og jeg hadde ikke mønster, men jeg lette i gamle digitaliserte bøker på Nasjonalbiblioteket og tok mål fra en gammel skjorte. Det gikk! Skjorten er ikke perfekt, men helt grei så lenge vi holder oss borte fra bunadspolitiet.
Jeg lagde også maten til festen, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg hadde én pause fra kl 09 om morgenen til midnatt, inkludert pyntingen, da. Fikk god hjelp av min kjære lillesøster til pyntingen av selskapslokalet, og av gode gjester til kakene.
Konfirmanten selv var storfornøyd med dagen. Det var en bra seremoni i kirka. Presten og kateketen er et radarpar som alltid skaper god stemning rundt seg. Det kom ca 40 til selskapet, da noen måtte melde avbud i siste liten. Vi spiste, drakk kaffe og inntok kaker. Det var taler og skravling og latter.
Det tok nok litt tid å komme til hektene igjen etter dagen, men vi føler oss SÅ heldige som er omgitt av fabelaktige venner og familie. Ikke minst har vi fått en herlig datter som gir oss stor glede.
Lørdagsbloggen 