Etter to veldig travle arbeidsdager på mandag og tirsdag startet forberedelsene til en av vårens høydepunkter, nemlig 17.mai. Jeg bakte boller til skolens kakesalg, strøk bunads- og uniformsskjorter, pusset sko, laget kjøreplan med tidspunkter osv klart til min mann (som hadde ansvaret for å få jentene klare til skoletog) osv.
Vi hadde snøvær på marsjøvelsen og snøvær på 1.mai, så da jeg våknet til solskinn på 17.mai var gleden stor. Mye vind, og ganske kaldt fra morgenen, men opphold og god stemning. Jeg spilte med korpset fra kl 07-09.30 og rakk ned til Gjøvik for å følge yngstemadam i det store skoletoget kl 10. Deretter ble det litt mat og en liten pause før skoletoget i bygda. Deretter ble det full fart videre for å rekke opplegget på skolen til jentene. Rakk en kopp kaffe og en kakebit før jeg skulle stille opp til skoletoget i Hunndalen. Svett og sliten etter dagens opplegg, men tross alt fornøyd med innsatsen. Mann og barn hadde reist i forveien til svigers for å spise middag og jeg fikk tatt turen hjemom for en rask dusj og skift til bunad før jeg dro etter. God mat og godt selskap – og vi nærmest stupte ned i sofaen den kvelden.
Jeg innser så klart at ikke alle har et nært forhold til 17.mai, og jeg ser absolutt at feiringen kan oppleves som problematisk. For meg er 17.mai en stor dag, og det er antakelig fordi min mor var så glad i denne dagen. Jeg har dessuten «alltid» spilt i korps, og det har vært en dag der folk samles rundt de lokale aktivitetene. Det er gøy å se folk du kjenner langs rutene vi går i, og de roper hurra, vinker og er glade. Det er koselig å se alle ungene som løper rundt og leker med grønske på festklærne og is i hele fjeset. Det er fint å se kransnedleggelser og et minutts stillhet ved minnesmerkene vi ellers i året bare kjører forbi. Og – det er fint å ha felles måltider med familie og drikke kaffe med andre foreldre ved skolene. Det er i det hele tatt, for meg, en fellesskapsdag som vi alle kan feire uansett hva slags bakgrunn, religion man har eller hvilket land man kommer fra.
Dagen etter 17.mai var Kr.himmelfartsdag og ergo en fridag. Jeg var helt ferdig, så det var deilig med dn ekstra fridag. Min søster kom hjem fra Oslo en tur sammen med familien og ungene lekte mens vi andre skravlet og drakk kaffe. Deilig vær å sitte ute i.
Jeg avspaserte fredag ettersom jentene hadde fri fra skolen. Vi dro på biblioteket en tur for å låne litt nytt, og yngstemadam møtte en skolevenninne, så de leste og lekte sammen. Gjøvik bibliotek er kanskje ikke biblioteket med finest arkitektur eller mest spennende interiør, men det er en god stemning. Barnebibliotekaren hadde nok å gjøre, for deg var mange på besøk, og mange som ville ha hjelp til å finne ting. Han gikk til og fra skranken hele tiden. Koselig å se at mange yngre fant veien til avdelingen på en solskinnsdag.
I går, lørdag, var jentene og jeg på Lillehammer ettersom eldstemadam var invitert i en konfirmasjon der. Yngstemadam og jeg var på kafé og ruslet ellers litt i gågaten mens vi venter. En is i Søndre park ble det også tid til. Etterpå lå vi på verandaen og solte oss litt mens vi ventet på at de baktd potetene i ovnen skulle bli ferdige.
I dag har yngstemadam danseforestilling utendørs på Gjøvik gård, så det er godt at solen er fremme i dag også. Det blir nok ellers en rolig dag for å samle krefter til en travel uke. Kanskje jeg til og med rekker å sy litt? Jeg har noen hull i sommergarderoben som jeg skulle ha tettet før sommerferien..
Lørdagsbloggen 