Det er alltid nydelig å komme seg opp til hytta på fjellet. Vi låner den av og til av svigers. Nå for tiden er det ekstra nydelig å komme seg ut av huset litt. Stort sett går det helt fint på hjemmekontoret, og det er mange fordeler, men noen ganger kan man lengte litt ut.
Den siste langhelgen denne våren, altså pinsen, var en god mulighet til å få litt fjelluft, og vi reiste på lørdag formiddag og kom hjem til middag i dag. Skulle gjerne hatt en natt til, men slik er det alltid.
Overskyet, regn, overskyet, lite solgløtt, overskyet, regn.. ja, slik var det hele helgen, men jeg fikk flere fine turer, både alene og i følge med jentene.
Nå står det en kanelkake i ovnen, eldstemadam gjør lekser og jeg skal sy ferdig et par bukser. Når det er gjort er jeg klar for ny arbeidsuke.
Smiubelgin og Furusjøen, sett fra Hovde Geiteryggen, sett fra veien til BergemillomTurselskap
«17. mai er vi så glad i! Moro vi har fra morgen til kveld.» 🎼
Vel, det finnes jo knapt noe norskere enn å lage en festsang i moll, eller hva? 😂 I mitt barndomshjem var 17. mai en stor dag. Min mor var stor fan av dagen, noe som såklart smittet over på oss. Alle vi ungene spilte i korps, og ettersom det var så som så med planleggingsferdigheter på det tidspunktet, så var det knapt en nasjonaldagsmorgen som vat uten den der «Hvor er buksa mi, skjorta mi..» dansen mens mor måtte sy på nye gullstjerner og striper på uniformene i full fart. Korpset begynte spilling kl 06, og hadde bare noen få pauser frem til kl 16. og for meg var det slik nasjonaldagen skulle feires. Nå er det en del år siden jeg spilte fast i korps, men jeg har pleid å få lov til å snike meg med på 1. og 17. mai. I fjor kunne jeg ikke ta skansen pga korona og det ble det samme i år. I år har det dessuten sprutregnet hele dagen og ettersom den eldste her har sluttet på drill har vi rett og slett holdt oss hjemme. Bestefar kom på middag og koselig. Ellers har det vært som en vanlig dag. Merkelig. Jeg har faktisk ikke tatt et eneste bilde heller.
I går var det bedre vær på ettermiddagen og jeg fikk gått en lang tur mens den yngste var med sin far på tennisbanen. Det var nydelig å komme ut, og jeg nøt den friske vårluften og duften av skog mens jeg gikk og hørte på lydbok. Aah.
Min mor pleide å si at deg var best med mye snø om vinteren og godt med mye regn om våren, for da gikk det kanskje an å få litt sol om sommeren og høsten. Hennes teori var at det nå tross alt bare kunne komme en viss mengde nedbør i løpet av et år, og hun ville helst ha tørt høy. Hehe. Jeg mener å huske at jeg har sett den teorien motbevist, men jeg håper likevel på mors teori, for du verden hvor det regner om dagen! Og vi skal visst få æren av å se forsettelsen hele uken.
Uansett – neste år håper jeg på litt mer normal feiring. Solskinn, spilling, pølser, is, barnetog, altfor trang uniform og gnagsår – dog jeg kan klare meg uten de to sistnevnte.
Gratulerer med dagen, Norge! La oss håpe vi kan ha enda mer å feire i årene fremover.
Hver gang jeg tenker at jeg skal blogge, så blir jeg enten avbrutt av andre eller meg selv. Det er alltid andre ting som skal gjøres. Våren er en travel tid både på jobb og hjemme, selv om det nå først og fremst merkes på jobb. Eldstedatter sluttet på drill i fjor høst og korpset har ennå ikke kunnet starte øvelser igjen, så maidagene er roligere nå.
I påsken var vi, med unntak av ett middagsbesøk hos besteforeldre, bare hjemme. Vi hadde samme besteforeldre hos oss på formiddagsbrsøk, men på grunn av innstramminger i koronarestriksjoner ble det bare lov å omgås to personer utenom husstanden. Det ble derfor en litt rar påske, men det var godt med fridager likevel.
Min mann og en kompis snekret nye, solide utemøbler til oss rett før påske og disse har allerede blitt hypoig brukt, for vi har hatt mange soldager i april. Det er så deilig å kjenne solen i fjeset og kjenne varmen på kroppen. Det har på mange måter vært en lang vinter ettersom vi har vært så mye hjemme. Jeg har vært hjemme siden 4.mars i fjor, så jeg er blitt godt vant til hjemmekontor, men jeg gleder meg til litt mer uteliv.
Jeg har hatt skikkelig blod på tann med tanke på sying etter nyttår. Det har vært en så god ting å holde på med, for det nesten litt sånn «mindfullnes» å sitte der og høre på podcast eller lydbok mens jeg syr. Og så føles det heller ikke som jeg bare kaster bort tiden med tull og tøys (ikke at det er noe galt med det heller for så vidt.)
Jeg har ikke vært så flink til å lese i år, for det er akkurat som om konsentrasjonen min er blitt dårligere nå. Det blir mye lydbok, og blant annet har jeg kost meg med selvbiografien til Barack Obama (alle 29 timene av den) og en memoar av Bill Bryson. Jeg har virkelig dukket ned i podcaster det siste året og blitt litt overrasket over hvor mye interessant som finnes der ute. Jeg har hørt på noe om den franske revolusjonen (som jeg alltid har vært fascinert av), bokprater, psykologi (særlig Brené Brown) og om USA (f.eks. en god episode om BLM og Bruce Springsteen og Barack Obama som snakker om kandet sitt før og nå).
Ellers går altså livet sin vante gang her, og vi gleder oss til flere varme dager. Det er vår på kalenderen, og det meste av snøen er smeltet, men jeg vil helst fyre i ovnen i dag, for det er regn og kald vind ute, og det kjennes som om våren likevel må vente litt.
Fra Bergstoppen i aprilPlutselig snøfall i forrige ukeEn av de mange syprosjektene i vårDen yngste madammen har plukket blomster til mor
Lørdagsbloggen 