Hopp-på-tur til London

Jeg våknet fredag morgen med en rastløshet i kroppen. De siste par årene er det blitt lite reising og over en lengre periode nå har det blitt mye jobbing og mange rutineoppgaver. Takket være min fine mann, fikk jeg muligheten til å riste av meg litt hverdag og litt rastløshet nå. 

Jeg reiste på jobb som vanlig på fredag. I lunsjen ringte jeg en venninne og hun hadde også behov for å gjøre noe annet denne helgen – så da booket vi billetter og reiste med kveldsflyet til London. For folk som vanligvis planlegger ganske nøye var det morsomt å gjøre noe veldig spontant og preget av en smule galskap:) 

Vi kom frem ganske sent fredag kveld, så vi reiste rett til hotellet og nøyde oss med litt kveldsmat på rommet. 

Vi var oppe tidlig på lørdag, nøt en god frokost på en lokal kafé før vi satte kursen mot Picadilly, hvor jeg alltid har et stopp på Nord-Europas største bokhandel, Waterstone’s. Jeg hadde lyst på mange bøker, men visste at jeg hadde en liten koffert med begrenset plass, så jeg nøyde meg med en bok til meg selv, en til datter, samt en boks med Jane Austen-kort. Angret litt etterpå for at jeg ikke tillot meg noen få bøker til, men.. 

Vi trasket oppover Regent’s street for å få med oss noen av mine faste stopp, bl.a. Molton Brown, L’Occitaine og et par andre. Dessverre var Banana Republic nedlagt, men sånn er det jo. Vi spiste lunsj på Paul, en fransk bakerikjede som vi begge liker. 

Mer shopping… 

Etterhvert var vi ganske slitne og returnerte til hotellet for en liten vask og strekk. Deretter middag på Trafalger Square og konsert i St.Martin-in-the-fields. Det er også tradisjon. Vi hørte Rachmaninov’s Vespers. Det ble en stor opplevelse. Purcell Singers bød på nydelig klang, varme og variasjon. 

Søndag hadde vi akkurat tid til frokost på en knøttliten kafé i nærheten av Victoria station og en liten runde på Victoria & Albert Museum før vi måtte sette oss på toget til flyplassen. 

Norwegian var såklart forsinket begge veier og det legger jo en liten demper på ting, kjipt for både passasjerer og ansatte, vil jeg tro. Men – vi hadde uansett en flott hopp-på-helt-spontant-la-oss-leve-litt-tur til en travel og spennende by. Ta ta, London. See you soon, I hope! 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s